Vi er familien Phen
Ingen ting er mer spennende enn å følge, når Gud kaller. Vårt liv ville ikke ha lignet, om Han ikke hadde satt oss på helt annen kurs enn vi selv planla!
Vi ville ikke vært gift.
Vi ville ikke hatt åtte barn.
Vi ville definitivt ikke flyttet til andre siden av jorden.
Da Hilde og Pagna giftet seg, var det mennesker som veddet på hvor kort forholdet kom til å bli - vi var tilsynelatende så ekstremt forskjellige. Hilde er en ekstrovert, som elsker skjønnlitteratur, studier, undervisning, kunst, sang, drama og etikkdiskusjoner. Pagna er en introvert som elsker hagearbeid, bygging, sjelesorg, entrepenørskap og administrasjon. Herren ser til hjertet, ikke det ytre. (1. Samuelsbok 16:7) Og i hjertet vårt, er vi ikke så ulike.
Vi er begge tredjekulturelle, selv om vi har fått det inn gjennom svært ulike barndommer. Vi elsker begge Jesus, mennesker, misjon, utforsking, disippeltrening, mat, naturopplevelser, sosiologi, antropologi, teologi, lek, gode historier og ikke minst, det å være kreative sammen. Begge er løsningsorienterte optimister (heldigvis!), og vi begynner å bli godt trent i å se motbakker mer som utfordringer enn som umuligheter.
Gjennom dette har vi fått lov å se tjenesten, familien og kjærligheten til hverandre vokse.
Livet med Jesus er så utrolig spennende!
Vi har bodd i ei lita bygd sør i Norge de siste 17 årene, og fått lov å betjene en fantastisk menighet her, både frivillig og profesjonelt.
Barna våre er like forskjellige som andre barn. De er alle åtte født mellom 2008-2019 (ingen tvillinger). Vi har fire gutter, og fire jenter. Egentlig var tanken at vi ikke skulle få egne barn, men heller adoptere eller være fosterforeldre. Men Gud ville det annerledes, og oppmuntret oss i å stole på Ham, også i antall barn vi skulle ha. Resultatet ble en familie med mye støy og liv, der alle de ulike personlighetene bidrar til å forme oss, glede oss og utfordre oss i hverdagen.
1982: Pagna blir født i Phnom Penh. Hans far jobber på høyt plan med samferdsel og logistikk etter røde khmer-regimet oppløses.
1984: Landet er fortsatt under Vietnamesisk styre, og ulike militante grupper gjør landet urolig. Men på grunn av farens yrke, har Pagna alt han trenger materielt sett.
1989: Familien til Pagna må flykte fra landet på grunn av farens stilling. De tilbringer flere år i flyktningeleir i Thailand.
1991: Familien til Pagna får innvilget opphold i Norge som kvoteflyktninger for FN. De bosetter seg i en liten bygd sør i Norge.
1992: Barna begynner en vanskelig integreringsprosess, med språklæring og tilpasning til det norske samfunnet. Hallo snø!
1994: Pagna begynner å finne seg til rette i Norge, mestre språket og få seg venner.
1996: Etterhvert begynner "janteloven" (som sier at du ikke får skille deg ut i Norge) å gjøre Pagna mer sjenert og han begynner å utvikle sosial angst.
1998: Pagna bestemmer seg for å følge Jesus! Livet snus fullstendig på hodet, han blir frimodig og glad og utadvendt igjen.
2002: Pagna er svært aktiv i kristent ungdomsarbeid, både på skole og i flere menigheter. Han drar til Denver, USA for å gå på Disippeltreningsskole med Ungdom i Oppdrag. (YWAM)
2006: Gifter seg med Hilde! Tar henne med til Kambodsja første gang sommeren 2006 for å feire forlovelsen.
2006: Vi tar etternavnet Phen. P for Pagna + H for Hilde = "en" (norsk ord for en) = Phen
2013: Hilde og Pagna blir sammen ansatt som barnepastorer i Filadelfia, og har da ansvar for alt arbeid fra 0-14 år. Arbeidet blir etterhvert så engasjerende at Pagna setter sosionomstudiet på vent.
2017: Pagna tar på seg ansvaret for ungdomsarbeidet i menigheten i tillegg til barnearbeidet. Lærer masse om administrasjon og lederskap, men arbeider alt for mye og blir til slutt utbrent.
2022: Pagna har lidd av kronisk migrene siden våren 2019. Han har nå forsøkt det meste for å bli kvitt plagene, men ingen ting hjelper. I april blir han med Hildes elever på teamtur på tross av sykdommen.
2022: Så snart de lander, forsvinner alle smertene! Hele oppholdet er Pagna helt frisk, kan tolke, leke og være reiseleder for teamet.
2022: Etter å ha blitt like syk da vi kom hjem til Norge, drar han tilbake til Kambodsja med hele familien et halvt år senere. Igjen forsvinner sykdommen! Samtidig får Pagna enorm respons fra og kontakt med alle han møter.
1986: Født i Japan. Hennes foreldre var lærere på den norske skolen og utsendt av det Norske Misjonsselskap. Hilde var blid!
1988: Hilde vokste opp med japansk ris og spisepinner, men også norsk leverpostei og pinnekjøtt. Den Norske Skolen lå i Shioya, Kobe.
1989: Familien til Hilde var i Norge halvannet år, før de dro tilbake til Japan. Her blir hennes lillesøster født.
1990: Den Norske Skolen flyttet til Rokko Island i Kobe. Hilde gikk i japansk barnehage og snakket flytende japansk - med dialekt!
1996: Hilde flytter til Norge med familien sommeren 1994. Det er vanskelig å være norsk utenpå og tredjekulturell inni. Selv om Hilde kan språket, har hun mye å lære i form av normer og sosiale koder!
2002: Hilde oppdager kombinasjonen mennesker+Jesus+lek, og tilbringer tenårene som leirleder, i menighetsarbeid og på barne-og-ungdomsarbeiderlinja
2006: Pagna og Hilde gifter seg.
2006: Vi tar etternavnet Phen. P for Pagna + H for Hilde = "en" (norsk ord for en) = Phen
2009: Hilde er ferdig utdannet lærer, og begynner å jobbe ved en kristen videregående skole.
2007, 2012 og 2017: Gud taler spesifikt disse årene til Hilde og Pagna og utfordrer oss til å stole på Ham når det gjelder antall barn. Han har en plan! Derfor kommer de som perler på ei snor fra 2008-2019.
2013: Hilde og Pagna blir sammen ansatt som barnepastorer i Filadelfia, og har da ansvar for alt arbeid fra 0-14 år. (For Hilde er dette i tillegg til å jobbe som lærer)
2022: Hilde og Pagna drar til Kambodsja for første gang siden 2009, denne gangen for å studere misjonsarbeide. Hilde opplever at landet fanger hele hjertet hennes, og at Herren kaller oss til å reise tilbake dit.
