Kambodsjas (eldre) historie
Det store Khmer-riket
De aller fleste kambodsjanere er etnisk khmer, og ser tilbake på Khmer-riket som Kambodsjas storhetstid.
Storbyen Angkor var sentrum for de kambodsjanske khmer-kongenes rike
fra år 802 til 1431, et rike som på sitt mest omfattende også strakte seg over deler av Myanmar, Thailand, Laos og Vietnam.
Gudekongen
Khmer-riket ble etablert av Jayavarman II. Han beskrives som en mektig kriger, som skal ha forent mange mindre fyrstedømmer på slutten av 700-tallet, til det første selvstendige khmerrike, og blitt utropt til universets gudekonge av en indisk brahman i et stort rituale i år 802. Dette regnes som grunnleggelsen av khmer-riket, som senere skulle bli Kambodsja. Jayavarman regjerte til sin død i 835, og kongeriket gikk i arv - med mye konflikter både innad knyttet til arverett, men også med stadige invasjoner utenfra de neste århundrene.
Fredstid, storhetstid og konflikter gjennom middelalderen
Store byggeprosjekter fulgte ofte fredstid, der khmerene bygget imponerende templer, vannreservoirer, slott, sykehus og grunnla byer i ulike deler av riket sitt. I perioder var det mye krig og uro, statskupp og invasjoner, men flere ganger fikk khmerene oppleve over hundre år med fredstid, før konfliktene brøt løs igjen. Forskere har ved hjelp av satelittbilder konkludert at hovedstaden Angkor har vært verdens største pre-industrielle by, med et avansert vann-system og opp mot en million innbyggere. Angkor Wat, avbildet øverst på denne siden, forblir verdens største religiøse byggverk og er på UNESCOs verdensarvliste. Team fra hele verden hjelper i dag til med restaureringen av ruinene, som fortsatt er hellige steder for kambodsjanere.
Khmer-rikets fall
Utover 1300-tallet ble riket stadig svakere og mindre. Forskere er ikke helt enige om hvorfor, men en kombinasjon av at taiene i vest og vietnameserne i øst stadig mektigere, og det faktum at majoriteten av khmerfolket gikk over fra hinduisme til theravada-buddhisme kan ha påvirket kongenes innflytelse. At mange av eliten heller søkte seg til arbeid ved tai-hoffet, som hadde lignende kultur, er en annen teori. Vi vet hvertfall at taiene innvaderte gjentatte ganger utover 1300- og 1400-tallet.
Byen Angkor ble forlatt en gang på 1400 tallet, og regnskogen fikk overta det meste, unntatt det største Angkor Wat, som fortsatt var i bruk.
Lokale Kambodsjanere visste om alle ruinene, og vi har dokumentasjon fra flere utlendinger som ble vist glimt av den forlatte storbyen. På slutten av 1800- og opp gjennom 1900- tallet satte franskmenn og andre interesserte i gang et omfattende restaureringsprosjekt med rydding av skog, drenering og utbedring av fundamenter, samt studier og tolkning av det omfattende bilde- og tekstmaterialet i bygningene.
Et kart i endring
Landområdene i Sørøst-Asia var det hard konkurranse om, og khmerene opplevde at deres tidligere arealer skiftet hender enormt mange ganger - noe som gjør at khmerene har et anstrengt forhold til vietnamesere, thaier og andre nabofolk. De muslimske chamene, som tidligere var en av hovedutfordrerne til khmerene, utgjør i dag 1,2% av befolkningen i Kambodsja.
De, og andre etniske minoriteter i landet ble hardt forfulgt under Røde Khmer-regimet på 1970-tallet, og opplever sterk diskriminering fra khmer-folket, den dag i dag, selv om de kanskje har bodd i landet i mange generasjoner.
Beskyttelsesbehov
I 1863 bad den kambodsjanske kongen Norodom (1834-1904) selv om å la Kambodsja få bli et fransk protektorat, for å kunne holde thaiene og vietnameserne unna fullstendig erobring. Frankrike, som da hadde kontroll over flere provinser i Vietnam, fikk Thailand med på en avtale om å gi dem overherredømme over Kambodsja i 1867.
Med unntak av japansk okkupasjon under andre verdenskrig, var Kambodsja derfor en del av fransk «Indokina» frem til de fikk selvstendighet i 1953.
Vil du vite mer om nyere Kambodsjansk historie? Sjekk ut artikkelen om tiden før, under og etter Røde Khmer her.
Kilder til denne teksten er hentet fra: