Fra de nærmeste til jordens ende…
Jeg har tenkt mye på dette med misjon for tida. På Jesu siste ord til disiplene, i følge Apostlenes Gjerninger 1:8:
“Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.”
Før pleide jeg å tenke at det betydde at noen disipler ble sendt til Jerusalem, andre til Judea, noen til Samaria og andre til “jordens ende” etter pinsedagen. De siste ukene har jeg tenkt at det ikke er noen motsetning mellom disse fire. Alle mennesker er kalt til å være vitner alle disse stedene. “Hvordan er det mulig?” lurer du kanskje på.
"It's a dangerous business, Frodo, going out your door. You step into the road, and if you don't keep your feet, there's no knowing where you might be swept off to." Sitat fra Ringenes Herre (Bilbo, The Fellowship of the Ring)
Til jordens ende
Hvis vi begynner med det siste: at alle er kalt til å være vitner “helt til jordens ende”. Betyr det at alle må reise jorden rundt og forkynne? Slett ikke! Om alle drar til Kambodsja og forkynner, er det ingen igjen som kan frelse Norge! Og omvendt. Men jeg tror det er meningen at vi skal ha fokus også på de folkeslagene som er langt borte. At vi skal være med å støtte misjonærer som drar dit vi ikke kan gå. Her er vi selv intet unntak! Selv om vi har reist til Kambodsja, skal vi ikke miste fokuset på de folkeslagene vi selv ikke kan nå. Vi har misjonærer vi ber fast for, og støtter økonomisk - selv om vi ikke lenger kan sende like mye penger som vi kunne da vi tjente penger på fast jobb i Norge. Vi velsigner andre, og samtidig opplever vi at Herren også tar vare på oss. Gjennom å gi, blir vi mer takknemlige for selv å få. Vi blir mer oppmerksome på hva vi har, enn hva vi mangler. Gjennom å be for andres kamper, blir vi mer motivert til å holde ut og bli stående i egne. Å bære andre former også oss som er bærere. Hvis du ennå ikke har en misjonær eller misjonsorganisasjon som du støtter fast, gjør det! Engasjer deg i hva de gjør, les nyhetsbrev, heng opp bilde av dem på kjøleskapet eller skriv navnet deres i Bibelen din. Be for dem. Skriv til dem om du kan. Oppmuntre! Fortell om dem til andre! Inviter dem på besøk når de er i Norge, osv. Sånne ting betyr så uendelig mye mer enn man skulle tro. Og jeg lover deg at du kommer til å bli glad i dem, og at det er vel så mye til velsignelse for deg som for dem.
Tør du bli glad i dem som har en helt annen historie enn deg? Helt andre meninger? Helt annen tro? Helt annen livsstil?
Til Samaria
Hva med Samaria? Samaria var en region i Israel (mellom Gallilea i Nord og Judea i Sør) på Jesu tid, befolket av samaritanere. Jødene og samaritanerne hadde ofte dårlig forhold på grunn av ulik tro og praksis. I denne sammenhengen, tenker jeg at samaritanerne representerer dem som er “annerledes” enn oss. Jeg vet ikke hvordan du definerer en annerledeshet som gjør at du trekker deg unna visse grupper. For noen er det etnisitet, religion eller hudfarge. For andre er det funksjonshemming, sosial status eller aldersgrupper. Kanskje unngår du folk med andre meninger enn deg? Jesus besøkte Samaria flere ganger, og kalte oss altså til å være vitner også i Samaria. Jeg tror dem som er “annerledes” er en gave til deg for å vise deg mer av hvor grensesprengende og betingelsesløs Kristi kjærlighet er. Det var til den samaritanske kvinnen Jesus først fortalte at Han var Messias. Om du er i Norge eller i Kambodsja, er det å elske “dem som er annerledes” noe som utfordrer oss. Men Jesus døde like mye for dem som for deg. Hva kan du gjøre som kan vise dem kjærlighet? Hvordan kan du forkynne evangeliet (“om nødvendig, ved bruk av ord" som St. Frans av Assissi ville sagt) for de som du anser som samaritanere?
TIl Judea
Judea er ditt nærområde. Din skole. Ditt nabolag. Dine elever. Ditt fotball-lag. Dine kolleger. Din kommune. Ditt land. Kristne er ment til å gjøre en forskjell i samfunnet. Til å gjøre alle ting de er involvert i, litt bedre. Å være dem som rydder selv om de andre roter. Å være dem som roser dem andre baktaler. Å være dem som forsvarer de forsvarsløse. Å være dem som gir, både tid, penger, gjestfrihet, glede, trøst og håp til menneskene rundt seg. Vi har all grunn til å gi - for alt er gitt oss!
Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor glad jeg blir i elevene mine. Gir du hjertet ditt til “Judea” får du det tilbake enda fullere enn du gav det bort!
Til Jerusalem
Jerusalem er dine nærmeste. Dem bare du kan nå. Ingen andre kan være forelder for dine barn, eller ektefelle for din ektefelle, besteforelder, svigersønn, kjæreste, bestevenn… Hvem har Gud satt ved siden av deg på veien, som du vet at du betyr noe helt spesielt for? Hvem har Herren minnet deg om å be for?
Har du baby med kolikk - prøv lyd-demping! Det roer både deg og barnet, og gjør hele opplevelsen så mye lettere. Vi fant ikke ut av det før barn nr.5!
Som sagt, tror jeg ingen av disse fire utelukker hverandre. Vi kan leve på en sånn måte at alle disse er i fokus samtidig. Vi må bare være bevisst på at misjonsbefalingen kun kan oppfylles gjennom at alle gjør sin del. Noen reiser ut (og på den måten får vi et nytt Jerusalem, og helt andre samaritanere enn vi kanskje ville hatt i Norge!), andre engasjerer seg i sport, på jobb eller i menighet - alt dette påvirker hvem som er vårt Jerusalem, Judea og Samaria, og hva “jordens ende” betyr…
Men dere skal få kraft
“Men jeg er ikke frimodig!” argumenterer du kanskje, “Jeg kan ikke vitne!” Jo, det kan du. Middelaldermunken Frans av Assissi er kreditert for sitatet “Forkynn evangeliet, om nødvendig, bruk ord”. Hvordan vi lever, gleder, utfordrer, trøster menneskene rundt oss er vårt største vitnesbyrd. Men det er ikke alt vi er kalt til å gjøre.
“For 'hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.' Hvordan kan de da påkalle den de ikke har trodd på? Og hvordan kan de tro på den de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne uten at de blir sendt? Så står det skrevet: Hvor vakre er de føttene som bringer gode nyheter!" (Romerne 10:13-15)
Du lurer kanskje på hvordan du kan forkynne, du som ikke er vant til å snakke om Gud en gang? Bibelverset jeg nå har skrevet en hel andakt om, begynner: “Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…” Hvis Den Hellige Ånd bor i deg, så vet Han allerede hva du bør si og hvordan du bør si det.
"Når de overgir dere, skal dere ikke være bekymret for hvordan eller hva dere skal si. På den tiden skal det bli gitt dere hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men Ånden til deres Far som taler gjennom dere." (Matteus 10:19-20)
Lev som frimodig vitne i ditt Jerusalem, ditt Judea, ditt Samaria
og like til jordens ende.
Dersom du ønsker å stå med oss i bønn, og motta litt mer detaljerte nyhetsbrev med mer sensitive opplysninger vi ikke kan legge ut offentlig, klikk her.
Dersom du ønsker å bidra til å gjøre visjonen vår virkelig gjennom å støtte oss økonomisk, klikk her.
Kunne du tenke deg å bidra med kompetanse, jobbe ved skolen (Vi håper på oppstart 2026/27), komme som volontør eller på andre måter hjelpe oss med dette, ikke nøl med å ta kontakt!
Sist, men ikke minst… Del gjerne videre med andre du tror kan være interessert!
