Er det mulig å flytte på 3 dager?
Åpen versjon
Varme og (enda en) nyttårsfeiring
Det er 40 grader i skyggen. Nesten vindstille. Stekende sol. Betongbygninger på alle kanter som reflekterer varmen. “Føles som 46 grader”, i følge værmeldingen. Velkommen til Phnom Penh i April!
Hvis du aldri har opplevd sånn varme før, er det vanskelig å forklare. Står man i solen, tar det omtrent to minutter før man kjenner svettedråper renne nedover kroppen, helt uten å være i fysisk aktivitet. Man må jevnlig tørke seg i ansiktet og pannen for å slippe å få salt i øynene. Hilde er konsekvent rosa, barna pleier å ha søte små svettedråper på nesa.
Minstejenta med svette på nesa - et vanlig syn i hetesesongen. *Smelt!
Vi gjemmer oss inne, for det meste. Er ute før klokken 10 og etter klokken 17, bortsett fra for å bade, ha vannkrig, eller hvis vi har avtaler. De som bor her sier at april i år har vært varmere enn vanlig. Da nyttårsferien kom i midten av april, ble den tatt imot med glede, like mye av oss som av kambodsjanerne.
Så. Mange. Vannkriger! (Tips hvis du vil regjere vannkrigen i et tropisk land: Fyll vannpistolen din med iskaldt vann fra vanmaskinen i stedenfor det lunka vannet i springen, moahhahahaha *ond latter)
Kambodsjanere feirer nyttår 31.12, som resten av verden. De feirer også kinesisk nyttår, i år var det i februar. Men ingen av disse festene kan måle seg med…
Kambodsjansk nyttår (Khmer New Year)
Kambodsjansk nyttår har blitt feiret i midten av april siden middelalderen. På den tiden var landet hinduistisk, og nyttårsfeiringen var vanligvis i januar. Men i januar er det kjølig, og en god tid for bøndene til å drive innhøstning. Innhøstingen varer hele våren, men er over når hetesesongen når sitt varmeste - da er det ikke stort annet for bøndene å gjøre enn å selge og spise fruktene av arbeidet sitt, og vente på regntiden som kommer i mai. På grunn av dette valgte Kongen å flytte nyttårsfeiringen og sette faste datoer til den: 12.-14. april, til forskjell fra buddhistisk nyttår (kalt “kinesisk nyttår”) her, som feires ca i februar, men flyttes rundt ut fra en månekalender. Khmernyttår er tre-fire dager med fest og feiring, dans, leker og vannkrig, som gjerne feires i ukesvis før og etter, med kulminering de dagene det er offentlige høytidsdager. Vi har blitt invitert til fire(!) khmernyttårsfeiringer: I kirken, på skolen, med khmer/vestlige blandingsfamilier, og i nabolaget. Hver gang er det moro, dans, leker, sang, is og frukt… og forferdelig varmt, så litt vannkrig skader ingen. Nyttår er en av to “lange ferier” i kambodsjansk arbeidsliv (tenk, 4-14 dager fri!), så siden det er så varmt, tømmes hovedstaden for folk. I følge Khmertimes, var over 13 millioner mennesker “på reise” (av 17 millioner!) under nyttårsdagene. Det er en merkelig følelse å kjøre gjennom Phnom Penh disse dagene, som om man var i en spøkelsesby, med stengte butikker, nesten tomme bilveier og “stillhet” der det ellers er yrende liv. UNNTAKET (med store bokstaver) er i og rundt templene, der det er høy musikk, gjerne tivoli, vannkrig, leker og fest. Festen i nabotempelet vårt varte fra 8.-16. april, og skapte feststemning i hele bydelen. Kambodsjanere, som til vanlig er milde, sjenerte og stille (hvertfall sammenlignet med andre “varme” folkeslag), er utrolig morsomme når de kommer i feststemning. De jukser og leker hemningsløst i konkurranser, spruter vann og babypudder på hvemsomhelst og danser som om ingen ser på, selv i edru tilstand. Og de har en støytoleranse for skrikende mikrofonstemmer som imponerer en stakkars nordmann. Hvem sier man ikke skal rope selv om man har mikrofonen på full guffe? April er uten sidestykke den varmeste, men også morsomste tiden å bli kjent med kambodsjanere.
Nyttårsfeiring i kirken. Legg merke til at det er de voksne som jukser!
Rolig idyll i hagen til hotellet i Battambang
Battambang
På landsbygda er det kjøligere - ikke i temperatur, men i opplevd temperatur, når vinden blåser og man har planter og trær rundt seg i stedet for den uendelige betongen og blikktakene. Her tjener hotelleiere og restauranteiere nok i nyttårsferien til å kunne gjøre opp for tomme hoteller andre ganger i året. Vi ble invitert av en annen familie til å dra til Battambang, nord i Kambodsja. Selv om det er litt vemodig å bli så godt kjent med en familie som skal dra tilbake til USA i juni etter 11 år i Kambodsja, er det mye å lære og fantastisk å ha fellesskap med mennesker som brenner for mye av det samme som oss. Da vi sa ja til ferien i januar, ante vi hverken hvor mye vi kom til å trenge en pause eller hvor pengene skulle komme fra, men tror du ikke vår lokale sparebank utbetalte kundeutbytte akkurat da vi måtte betale ferien? Gud er god, og Han passer på sine! Beløpet vi fikk var akkurat så mye vi trengte. :)
I Battambang fikk vi både oppleve bambustog (en familie som har gjort en turistattraksjon av å sette gammeldagse bambustog på offentlige jernbaneskinner) og en flaggermushule der millioner av flaggermus flyr ut av hulen ved solnedgang (tar 1-2 timer for alle å fly ut). Vi fikk også besøke Kambodsjas største Ungdom i Oppdrag base og ha samtaler om misjon med misjonærer som har vært i landet i over tyve år - de gjorde dype inntrykk!
Det er vanskelig å se på bildet, men strømmen av flaggermus fra hulen fortsetter og fortsetter i timesvis. Snur du deg, ligner flokken mest på trekkfugler på vei til et annet klima - men disse er på jakt!
Her holder de tre yngste på å identifisere ulike konsonanter ut fra lyder læreren lager
Språklæring
Khmerundervisningen går fremover! Vi har en lærer som kommer hjem til oss to ganger i uken, og har timer både med de yngste på deres nivå, og med de tre store guttene på deres, og med Hilde og de eldste jentene på deres. En annen familie som driver hjemmeskole i nabolaget kommer også og har timer sammen med oss. Det er enormt mye å lære, men selv om skriftspråket sanskrit og lydene i khmerspråket er vanskelig, er heldigvis grammatikken enklere enn mange andre språk. Vi må bare huske å sette ordene sammen i riktig rekkefølge, og huske at chhæ (steke), chæhh/chææ (ja), chhehh (kan), chau(rå), chæu(barnebarn), chuø(vondt/syk) betyr forskjellige ting. Haha! Her gjelder det å ikke bomme på uttalen!
“Khom chhæchau” (bostavelig: “ikke stek meg rå!” betyr “ikke irriter/forstyrr meg”) er ikke det samme som “Khom Chhæchæu!” (“ikke stek barnebarnet!”)
Takk Gud for god hjelp med flytting!
Flytting
Som følge av vår endrede økonomiske situasjon (vi mister forsørgertillegget fra NAV fra april, og kan ikke motta lønn for arbeidet ved skolen jeg jobber på) bestemte vi oss for å flytte til et mindre hus for å spare penger. Huset ligger i et like koselig nabolag med flere av Hildes kolleger i nærheten, men vi klarer på denne måten å mer enn halvere husleie og forhåpentligvis også strømutgifter. Vi flytter ikke mer enn fem minutter, men vi er takknemlige for at vi ikke har flere ting! I Norge tok det jo nesten et år å pakke og forberede flytting. Nå skulle vi klare den samme bragden på 11 dager… Så kom nedturen: samme dagen som vi skrev under kontrakten, fikk Hilde et migreneanfall som varte en hel uke, og Pagna ble også syk samme uken… så plutselig var våre 11 dager blitt redusert til tre(!). Heldigvis fikk vi god hjelp til flytting og løfting, hvis ikke hadde vi aldri klart det. Den uventede velsignelsen under, var vel så viktig:
Nå er vi ikke lenger en familie på 10, men 12!
Gjester
Første gang vi tenkte på å invitere denne damen og datteren til å bo med oss var i januar, men da var vi overbevist om at vi trengte fem soverom til familien vår for å kunne fungere godt, så vi kunne ikke tilby det. Fantastisk hvordan Herren bare legger ting til rette. Ikke lenge etter at hele familien vår hadde flyttet inn på ett soverom (og vi altså hadde fire rom som stod tomme), traff vi dem igjen - og kunne tilby det de aldri ville ha turt å be oss om.
Nå er vi så takknemlige for å ha dem som en del av familien! Kvinnen er enke etter en mann fra bygda vår i Norge, og nå venter de på at hun skal få visum, så datteren kan få treffe besteforeldrene for første gang. Fra april bor de hos oss, så jenta kan lære norsk og vi kan hjelpe til med litt papirarbeid, språklæring ol. Det er en sann velsignelse og bønnesvar for oss å ha dem i hus! Dama gjør mer enn opp for husrommet ved å være en ekstra voksen i huset. Hun finner kambodsjanske løsninger og selgere der vi ikke ville kommet på å lete, lager fantastisk mat og har grønne fingre. Så selv om vi nå flytter til et mindre hus, er det en selvfølge at de skal være med! De flyttet inn to dager før Hilde og Pagna ble syke, og takk Gud for det! Hun tok over all matlaging den uka og passet på at barna og vi spiste til alle måltider - og lagde så god mat at barna bønnfalt henne om å “bo hos oss for alltid!”. Toåringen er høyt og lavt og holder alle barna i aktivitet. Det blir ikke snakk om noen valp så lenge vi har henne å gjete på! Latteren sitter løst hos både dem og oss når vi er sammen. Rett som det er sklir det inn et norsk ord eller tre hos henne, eller kambodsjanske fraser hos mine barn. Tilbake sitter vi like takknemlige på alle kanter av denne ordningen.
Her er vi på omvisning ved Kambodsjas største Ungdom i Oppdrag - base
Skoleprosjektet
Ikke tro at vi har glemt visjonen vi skrev om i forrige blogg. Vi jobber jevnt og trutt med det. Visjonen vi fikk for skolen, har vært så overveldende og stor at det nærmest så umulig ut. Det er fascinerende å se at Herren har lagt klar en vei med åpne dører foran oss! Siden sist har vi vært i samtale med nøkkelpersoner som allerede har gjort mye av grunnarbeidet vi trodde vi ble nødt til å gjøre. Stadig blir vi overrasket over mennesker som f.eks. har laget klar opplegg for en sammensmeltning av kambodsjansk og internasjonalt pensum, fått godkjenning og annerkjennelse av myndighetene eller utviklet lærerutdanning ut fra moderne utdanningsteori i kambodsjansk kontekst - og sier at vi er velkomne til å benytte oss av alt det viktige forarbeidet de har gjort. Vi er jevnlig (nesten ukentlig) i møter for å forberede og undersøke for å kunne legge et best mulig fundament for skolen. Vi har møtt flere NGOer som har utviklet deler av det vi ser for oss, men har enda til gode å møte noen organisasjoner som har smeltet dem sammen. Dere som mottar sensitive nyhetsbrev (folk som har skrevet seg opp som forbedere), skal få litt mer info om disse tingene snart.
Åndelig fellesskap:
En del har spurt oss om vi har funnet en kirke enda, så jeg vil skrive litt om dette. Vi går fast i to kirker: den ene er khmer, med kun Kambodsjanere som går der fast. Disse er kommet langt i troen, og er alle aktive i ulike typer misjonsarbeide utenfor kirken. Alt foregår på khmer, så det er en utfordring for Pagna å tolke (han er ikke så stødig i kambodsjansk “bibel-khmer” enda). De har søndagsskole hver søndag og er et varmt fellesskap. Den er ikke en stor menighet, kanskje 30 medlemmer foruten oss, og gudstjenestene fungerer mer som i en husmenighet, der alle medlemmer som ønsker det, begynner med å dele vitnesbyrd og/eller bønnebehov etter lovsangen, så er det tale for de voksne og søndagsskole for barn og ungdommer, og til slutt mingletid med snacks eller mat utenfor lokalet.
Vi går også i en kirke for utenlandske misjonærer, der alt er på engelsk. Her er det også søndagsskole opp til 11 år, dyp undervisning og god lovsang. Denne menigheten har få Kambodsjanere, flest fra USA og Australia. De er ca 70-100 deltagende på gudstjenestene - de fleste av disse er aktive i kinesiske eller kambodsjanske menigheter i tillegg til misjonærmenigheten. Dette er ikke en menighet for nykristne, selv søndagsskolen er på et nivå som er tilpasset barn med aktive kristne foreldre. De går gjennom kapittel for kapittel i Apostlenes Gjerninger i år (forrige søndag var f.eks. undervisningen om enheten blant de troende, og historien om Ananias og Saffira Apg. 4:32-5:10, et tema jeg aldri har undervist i Norge!). Voksenmenigheten har brukt året på å gå gjennom Hebreerbrevet.
Hilde går i en bibelgruppe for kvinner som går gjennom Jakobs brev denne våren. Gruppen består av tre misjonærer fra Kenya, tre fra USA, en fra Canada, en fra Danmark, en fra Kambodsja, en fra Korea, og meg fra Norge. Nå til helgen var vi på retreat sammen med en annen kvinnebibelgruppe i området.
Pagna går i en bibelgruppe for menn med Kambodsjanske misjonærer som er gift med vestlige kvinner. Denne gruppen begynte med at vi er en gjeng kvinner gift med Kambodsjanere som møtes en gang i måneden. Vi ønsket at mennene våre også skulle ha mulighet for å treffes, og når de gjorde det, trivdes de så godt i hverandres selskap at de bestemte seg for å starte en bibelgruppe sammen.
Ungdommene (13-16 år) går på ungdomsopplegg annenhver onsdag med misjonærkirkens ungdommer, og hver lørdag med en annen kirkes ungdomsopplegg.
I tillegg har vi fellesskap med hverandre.
Det siste tror jeg er det aller viktigste. At vi hjelper hverandre å både bruke alenetid med Jesus, og at vi kommer sammen i bønn og bibellesning sammen. Det er tøft å være på andre siden av kloden uten noen som kan forstå, annet enn hverandre. Selv om vi skulle ønske barna hadde formet sterke, intime vennskap, er det foreløpig kun den eldste som har noen å betro seg til i dette landet. Da blir båndet vi har til hverandre desto viktigere, og tiden til å pleie det. Med flytting og sykdom har dette blitt litt nedprioritert, så de siste dagene har det vært viktig å finne tilbake til den gode rytmen der vi kan be, dele, gråte og le sammen - ikke bare det altoppslukende arbeidet med pakking, rydding og skole.
I natt kom regnet.
Hvis du aldri har opplevd tørketid, er det vanskelig å forstå hvilken lettelse det er. Om noen få uker vil disse brune rismarkene igjen være knallgrønne, og om enda litt tid, vil de speile himmelen.
Vi har vært i Kambodsja siden 31.12, og i natt regnet det for første gang siden vi kom. Lyn og torden og kraftig vind fra ca kl.02-06 i natt (natt til 4. mai). Så, klokken 04:30, åpnet skyene seg og pøste ned i halvannen time. Merkelig at noe så enkelt som regn kan føles helt fremmed og helt fantastisk. Vi er på vei inn i en ny tid, der Herren kan gi vann og næring og nytt liv. Tørketiden er over. Nå venter en tid med nye utfordringer, men også ny styrke til å møte dem.
Dersom du ønsker å stå med oss i bønn, og motta litt mer detaljerte nyhetsbrev med mer sensitive opplysninger vi ikke kan legge ut offentlig, klikk her.
Dersom du ønsker å bidra til å gjøre visjonen vår virkelig gjennom å støtte oss økonomisk, klikk her.
Kunne du tenke deg å bidra med kompetanse, jobbe ved skolen (Vi håper på oppstart 2026/27), komme som volontør eller på andre måter hjelpe oss med dette, ikke nøl med å ta kontakt!
Sist, men ikke minst… Del gjerne videre med andre du tror kan være interessert!
Alle bilder i dette blogginnlegget er tatt av familien Phen, og skal ikke gjengis uten tillatelse.
