Tannlege til 7$?
Åpen blogg
Hilde fikk vondt i ei tann. Hun visste hun hadde hatt en fylling der som hadde ramlet ut, men hadde somlet med å få reparert den, og nå gjorde den altså vondt. Pagna foreslo å bare gå til en lokal tannlege. Hilde var skeptisk, men Pagna sa at «det er jo ikke verre enn at du snur i døra om de ikke snakker engelsk eller du synes det ser uhygienisk ut». OK… Er vel verdt et forsøk, tenker Hilde.
Jeg tar første og beste, og spør om han kan engelsk. «Yes, a little», sier den unge mannen som er den eneste tilstede i tannlegelokalet. Han har sittet på en sofa og ventet på pasienter, slik de fleste kambodsjanere med business i første etasje gjør når de ikke har kunder. Når han reiser seg fra sofaen er det en stor uthuling i den. Han har med andre ord sittet der ofte og lenge -første tegn på at kanskje ikke alt er som det skal.
Hilde vurderer å rygge ut, men han spør så pent hva som er galt, og om jeg ikke vil at han skal hvertfall undersøke - vi trenger ikke å gjøre mer om jeg ikke vil. Greit nok. Hilde setter seg i tannlegestolen. Døren ut til gaten er fortsatt åpen, forbipasserende er velkommen inn. Jeg er overbevist om at smerten kommer nedenfra, selv om det store hullet er i overkjeven. Han sier at han ikke kan se noen hull nede, men det oppe er jo ganske åpenbart. Han tar et røntgenbilde av underkjeven. Han har ikke utstyr til å kunne forstørre det, så han myser og setter seg så nærme det 3x2cm store bildet han klarer. Konkluderer med at det ikke er noe hull der. Han undres på om kanskje smerten skyldes at tennene nede står for tett sammen og tilbyr en komplisert operasjon for å dra dem lengre fra hverandre. «Nei, takk!», nå er jeg ordentlig bekymret og føler jeg må distrahere ham litt. «Bare fiks det store hullet oppe værsåsnill». Det gjør han. For undersøkelse, røntgen, hulltetting og arbeid skal han ha 7$. Jeg ler på vei hjem av hvor latterlig billig det var. Burde kanskje ha tipset ham litt ekstra? Jeg vet jo ikke om han får flere pasienter i dag. I Norge ville jeg antagelig betalt 3.000kr (rundt regnet 300$) for samme greia.
Tennene gjør fortsatt vondt. Hele hodet, faktisk. Jeg vet ikke om smerten er oppe eller nede, men det spiller egentlig ingen rolle lenger. Den natta gjør det så vondt at jeg ikke sover hele natten, selv om jeg tar smertestillende. Jeg skriver melding med venninnen min som er lege, og hun ber meg dra til en «ordentlig» tannlege og få sjekket hva som har blitt gjort og evt om mer bør gjøres eller evt endres på. Jeg får tips om en japansk tannlege 40 minutter unna. Hun trenger ikke overtale meg. Jeg stoler ganske blindt på japansk hygiene, arbeidsmoral og nøysomhet.
Og jeg har veldig, veldig vondt.
Hilde får time et par dager senere.
Innen nå har det sluttet å gjøre vondt, men legevenninnen sier at det ikke nødvendigvis er et godt tegn at det først har gjort kjempevondt og så slutter å gjøre vondt. Så før jeg vet ordet av det, står jeg og ser opp på en vanvittig høy bygning i glass og svarte marmorfliser, og Starbucks i første etasje. Dette tannlegekontoret ligger i 13.etasje, har takkebrev på japansk hengende på veggene skrevet av japanske barnehagebarn som har vært her på opplæring, i fargerike blomsterkort og med bilder av barnehageklassene. Det jobber fire kambodsjanske tannhelsesekretærer og en japansk tannpleier der sammen med ham.
Når jeg setter meg i stolen, er det rolig pianomusikk og fuglekvitter i høytaleren, som på en japansk togstasjon. Tannlegen er like gammel som jeg, og vi finner raskt ut og ler av at vi så de samme TV-programmene som barn, der japanske skuespillere tok på seg pysjamas og pusset tennene mens vi hermet. Hans 3D røntgenbilde viser at den lokale tannlegen hadde fjernet overflatebakterier og lagt en god fylling, men ikke sett rotbetennelsen som når helt til sinus. Tre tannlegetimer, mye fuglekvitter, to uker med migrene og mange hundre dollar senere har jeg fått fjernet nerven, bygget kunstig krone og fått bittskinne til å hindre at jeg gnisser tennene så mye mens jeg sover.
Ikke utsett tannlegebehandling folkens! XD
Det kan bli dyrt å være gnien.
Bare for å understreke poenget, tar jeg meg råd til å kjøpe en kaffe på Starbucks på vei ut (siden jeg trenger næring men ikke kan spise før bedøvelsen går ut). “My name is Hilde” prøver jeg å si over benken et par ganger. “OK, OK!” sier baristaen, og serverer meg kaffe til Ms. Lida.
Nærme nok.
“Bong” er høflig tiltale på khmer, betyr i denne sammenheng “storesøster”
Dersom du ønsker å stå med oss i bønn, og motta litt mer detaljerte nyhetsbrev med mer sensitive opplysninger vi ikke kan legge ut offentlig, klikk her.
Dersom du ønsker å bidra til å gjøre visjonen vår virkelig gjennom å støtte oss økonomisk, klikk her.
Kunne du tenke deg å bidra med kompetanse, jobbe ved skolen (Vi håper på oppstart 2026/27), komme som volontør eller på andre måter hjelpe oss med dette, ikke nøl med å ta kontakt!
Sist, men ikke minst… Del gjerne videre med andre du tror kan være interessert!
Alle bilder i dette blogginnlegget er tatt av familien Phen, og skal ikke gjengis uten tillatelse.
